
Grønn mappe
Løype 4: Lille Ruhest
Start og parkering: Parkering ved Landvik kirke.

Turen starter ved Landvik kirke. Herfra tar du første vei til høyre, skiltet mot pukkverket. Etter omtrent 200 meter svinger du til venstre, og etter ytterligere 50 meter tar du igjen til venstre inn på en smal grusvei. Ved Videle, etter 1,4 kilometer, tar du til høyre der det står skiltet Landvik kirke 1,4 km. Følg grusveien videre til du kommer til et åpent felt ved 1,7 kilometer, og ta der til høyre inn på en traktorvei. Ved stidelet etter 1,8 kilometer holder du til høyre og følger stien oppover mot bygdeborgen.
Du kommer først opp på et lite platå med eiketrær ved 1,9 kilometer. Her tar du til venstre og følger en smal, svingete sti videre opp til neste platå ved 2,05 kilometer. Derfra går stien rett frem til turens høyeste punkt ved bygdeborgen, som ligger på 2,1 kilometer. Returen går langs samme rute tilbake til Landvik kirke.
Historie
Jernalderen
Kollen faller bratt - stupbratt av mot N-V, mot S er også fallet bratt, men her er det forholdsvis enkelt å komme opp via et ganske bredt, Ø-V-gående drog. I Ø er hellingen nokså slak, men adkomsten til toppartiet er kronglete. I drogets N-kant er det uret med for det meste store blokker. Omtrent midt i hellingen her er det imidlertid en murstump bestående av mindre bruddstein, lagt på tvers av lengderetningen. Mål: NNØ-SSV 2-3m, ytre h 0,5m. Først når en når Ø-kanten av toppen på kollen, støter en igjen på opplagt mur; en del av steinene i den er brukt til delerøys mellom 88/30 og 89/1,2,9,10. Muren består av mindre stein og er meget nedgrodd og utrast. Målbar utstrekning: N-S 10m, br og h ikke målbare. Området innenfor og V for muren består av en senkning begrenset av berg og med største utstrekning Ø-V. Det later til at jordsmonnet er ganske dypt, og omtrent midt i den finnes en pytt hvor det står vann. I senkningen vokser flere større eiker. I N stiger terrenget til en nokså jevn, naken flate. Mål senkning og toppflate: 75 x 75m. Kollens Ø-del tilhører 88/30, V-delen med senkningen og toppflaten tilhører 89/1,2,9,10. Murverket slik det er bevart, er utilstrekkelig til å avsperre kollens topparti. Derfor er det usikkert om den kan tolkes som en uomtvistelig bygdeborg.